De tradisjonelle Mathislekene ble i år som tidligere arrangert på Oset Høyfjellshotell på Golsfjellet. Målgruppen var, i år som tidligere, flerfunksjonshemmede, multihandikappede og psykisk utviklingshemmede. Og hensikten var, som alltid, det særdeles noble å bidra til deltagelse i vinteropplevelser på høyfjellet også for denne målgruppen.
Vi skriver tradisjonelle, enda Mathislekene bare har gått av stabelen to ganger. Den bærende ideen er imidlertid den samme som i nesten 40 år ble ivaretatt gjennom de mer berømte Trymlekene, og dugnadsgjengen som fikk det til er også stort sett den samme. Det det dreier seg om er altså å gi tilbud i høyfjellet til en gruppe som ellers ikke kan få det, fordi det er snakk om medmennesker med de aller svakeste forutsetninger for deltagelse. Denne ambisjonen er det altså som nå er omdøpt og gitt navnet Mathislekene, etter ideens legendariske grunnlegger, Gunnar Mathisen.
Bak denne navneendringen ligger følgelig en prosess som har involvert endring. Det har med Norges Idrettsforbund å gjøre, og med kulturdepartementet. De opprinnelige Trymlekene er nemlig videreført som tilbud til funksjonshemmede med Norges Idrettsforbund som arrangør, og med departementet som lommebok og velsigner. Målgruppen er imidlertid en annen, nemlig funksjonshemmede med et visst prestasjonspotensiale. Dermed representerer "De Nye Trymlekene" et markant brudd med det som tidligere var bevegelsens grunnleggende ide. Fra å være et arrangement som ikke ekskluderte noen, er det blitt en seanse med fokus på prestasjon. Dette var mer enn de gamle dugnadsheltene kunne finne seg i, og følgelig skapte de Mathislekene, for å videreføre det viktigste fra Trym.
Undertegnede signaturer var alle tilknyttet brukere med svære funksjonshemminger som ledsagere og pårørende under årets Mathisleker. Vårt anliggende med dette åpne brevet er å peke på den unike verdien arrangementet representerer for medmennesker som bare har denne ene muligheten til å oppleve Norsk vinter. Dernest ønsker vi å gjøre kulturministeren oppmerksom på det forhold at våre brukere, i og med endringen av selve grunnideen for Trymlekene, har mistet all statsstøtte. Etter vår mening er dette i strid med de politiske signalene som denne regjeringen har gitt, og vi mener følgelig at kulturministeren må ta grep for å sørge for at også de med de største funksjonshemmingene får del i den departementale kaken.
Slik vi ser det kan dette bare skje gjennom vedtak om økonomisk støtte til Mathislekene.
(Brevet er undertegnet av 54 ledsagere og pårørende under årets Mathisleker på Golsfjellet).
