Må bare kaste meg på en debatt som pågår på SVs nettside SV-debatt. Den handler om Frps fremgang og SVs tilbakegang. Til dette: Frps framgang skyldes i følge den folkelige analyse at "Carl I. Hagen snakker så folk forstår ham". Dette er "allemannsens" mantra, at de velger Frp fordi de skjønner hva Frp sier. Gidder en kaste et ørlite blikk under overflaten av denne uttalelsen, ser en at bak "analysen" ligger et fakta SV snart må ta inn over seg, nemlig at Frp ikke bare snakker så folk forstår dem, de snakker også om de sakene folk flest er opptatt av. Billig sprit. Billige biler. Billig øl. Hvis Torgeir Holgersen, som skriver på SV-debatt, tror at parolen "Ikke en krone til USAs kriger", vil føre til økt oppslutning om venstresida, er han rett og slett dum. Folk - og da mener jeg "folk flest" - altså Frp-folk - gir stort sett faen i disse krigene til USA. Og hvis de ikke gir faen i dem, så støtter de dem faktisk, rett og slett fordi de har akseptert retorikken til Bush jr. Ikke så rart det, den er jo så enkel. Det SV bør gjøre er å ta debatten om de vil bli "det nye folkepartiet på venstresiden". En kan jo føre en del i margen som forsvarer en slik ambisjon. Det mest åpenbare er sammenhengen mellom oppslutning og politikk; har du ikke oppslutning får du heller ikke gjennomslag for de løsningene du brenner for. Dette er så elementært at det er pinlig. Men det er visst nødvendig å si det likevel. Oppslutning og gjennomslag hører sammen. Hører dere det, SV? Det illustrerer kanskje en "mangel" ved det demokratiske styringsprinsippet at det er slik, jeg vet ikke. I en krisesituasjon er det kanskje en "mangel", fordi det fører til at det ikke nødvendigvis er de "riktige" beslutningene som tas, men de populære. Befinner vi oss i en krisesituasjon er det altså mulig demokratiet er en hindring. Hvis miljøutfordringene er så dramatiske at det er krise, slik SV mener, at hvis vi ikke gjør det rette vil fremtidige generasjoner betale med død og forferdelse, ja da må de også ha gjennomslag for politikken sin. Altså har SV bare to muligheter; enten å bli totalitære, eller å sørge for flertall. Siden det første alternativet er utopisk, gjenstår bare det siste, som betyr at SV må drive stemmefiske. Kynisk og konsekvent stemmefiske, og minst like sleipt som Frp.
SVs svar på denne utfordringen er å innta standpunkter de veit er upopulære. De er ideologisk korrekte, det er så, men de har som mest åpenbare effekt at de sender tusenvis av velgere rett i favnen til Siv Jensen. Det må da være helt på trynet?
Et eksempel: Bompengefinansiering av veier. Ingen politiske saker vekker slikt folkelig engasjement. Det har SV ledd mye av, hvor "sneversynte" folk er. I Vestfold har de hatt et spetakkel uten like om bompengeringen rundt Tønsberg. Og nå er det i gang igjen, når den nye ny E18-traseen skal finansieres. Veivesenet har foreslått veiprising etter en "utkjørt distanse-modell". SVs talsmann, Ivar Ramberg, var på banen momentant og ropte halleluja. Vi har intet prinsipielt imot at man betaler for utkjørt distanse, sa han til Tønsbergs Blad, og sendte noen tusen velgere rett i fanget på Frp. Det er ikke mer enn rett og rimelig at forurenseren betaler, sa han. Ny flokk over til fienden. For Frp snuste naturligvis i folkeopinionen og inntok det standpunktet 90% av velgerne har, nemlig innbitt motstand mot hele sulamitten. Frp gjør ikke dette fordi de er motstandere av prinsippet om at brukeren skal betale, de gjør det fordi de er opptatt av oppslutning. Så enkelt er det. Mens SV rir sine ideologiske kjepphester i et komisk og tragisk forsøk på helt teit og virkelighetsfjern anstendighet. Vi inntar et dønn ærlig politisk standpunkt, skriver Lars Egeland til meg i en mail, Egeland som er Inga Marte Torkildsens vararepresentant til Stortinget. Javel. Og hurra! Det er sikkert anstendig til tusen. Men det fører folket i svære flokker over til Frp.
Alternativet er selvfølgelig å gripe aktivt fatt i det jeg vil kalle politikkens pedagogiske utfordring. Det handler om noe så elementært som å ha folket på lag. Det kan det nemlig være mange fordeler med. Modellen kan studeres i mikroperspektiv i klasserommene rundt omkring; den gode læreren veit alltid at han må ha elevene med seg dersom han skal få noe til. Det er bare dersom han gjennom alliansebygging får dem til å velge rett at han kan oppnå suksess. Det samme gjelder selvfølgelig i politikken, du må ha velgerne på lag. I Vestfold burde SV skjønne at de oppnår ingenting ikke hvis de til enhver tid demonstrerer prinsippfasthet ved å innta det standpunktet som marginaliserer dem.
Tilbake til eksempelet: Forurensingen av atmosfæren er så alvorlig at den må møtes. Enten står SV for en politikk som gjør at de kan møte denne utfordringen i allianse med velgerne, eller så overlater de alliansebyggingen til Frp. SV oppnår ikke allianse med velgerne ved å begynne med å skjelle dem ut som svin, nærmere bestemt miljøsvin. For en bilfører er ikke et svin først og fremst, men en anstendig person som deltar i samfunns og arbeidsliv, og til dette bruker han bilen. Slik sees han av Frp, og slik burde han også sees av SV. Fortsetter SV å tviholde på den dogmatisk riktige definisjonen, støter de velgerne bort og vekk og over til Frp, et Frp som jo gir blanke faen i miljøet, bare de får oppslutning. Frp aksepterer ikke miljøtrusselen som trussel overhodet, og blåser i selv de grundigste vitenskapelige fakta. SV kan ikke blåse i dette. Men de kan likevel vinne allianse med velgerne. Anerkjenner de bilføreren som bruker av en tjeneste, og ikke som fordømt miljøgris, kan de kapre velgere. Legger de til rette for en finansiering som føles rettferdig og fornuftig, kan de vinne oppslutning. For folk flest vil forstå det dersom de sier at sånne digre kjerrer med firehundrehester under panseret, som går i 300 km i timen, og som forurenser som miljøbomber, de vil de ikke tillate. Og folk flest vil se logikken hvis SV begynner med å friste med et kollektivtilbud landet aldri har sett maken til. Men da er de nødt til å ha oppslutning. Det er faktisk sånn det er.
Partiet er nede på litt over 5 % på gallupen. Kristin Halvorsen sier i en kommentar at det "ofrer hun ikke så mye som en kallori". Fytterakker'n, sier nå jeg. Det hadde aldri Siv Jensen sagt. Og tar ikke SV til vettet meget snart står de til halsen i Frp-staten før de veit ordet av det. Forhåpentligvis med sine 5% inntakt.
